Om du våger dette nakne øyeblikk,
åpnes tilgangen til deg selv,
og du er aldri mer alene.
Alene er å ikke ha tilgang til seg selv.
Det er den virkelige ensomheten.
Denne avstanden du har til deg selv,
fyller du med alt det som trekker,
men hva enn du fyller i, og uansett hvor mye du fyller i,
forblir avstanden like stor og ensomheten vedvarende.
Å våge det nakne øyeblikk er ett øyeblikk av smerte,
men et liv i frihet.
Å unngå dette frigjørende øyeblikk,
er å leve uten å ha smakt Livet.