La oss så gå videre med det du har på hjertet.
Du spør:
Det å våge og det å gå igjennom er meg så helt umulig.
I det jeg står og skal ta spranget,
hindres jeg av frykt for andres og egen dom.
Jeg satser, kjenner all kraft forlate meg,
skamfull lar jeg alt bli ved det gamle.
Hvorfor maktstjeles jeg slik av redselen for å feile?
Jeg svarer deg:
Når du skjeler til verdens vekt,
kan det hende du fra tid til annen befinner deg i den skålen
som finnes for lett.
Din egen vekt er av et annet slag,
der er det erfaringen som gir den tyngste skålen.