Det var en sommerdag, jeg var fem år gammel.
Jeg satt og lekte under noen store bjerketrær.
Da så jeg opp, og det kom en lysstråle gjennom trekronene.
Den sa meg, ordløst, at den følelsen jeg hadde der,
av å høre sammen med alt, den måtte jeg aldri slippe.
Den følelsen var det samme som å være tro mot seg selv.