Innfrielsen

Mitt indre ikledde seg en indianerkvinnes drakt

og sa, ordløst:

Du må vente. Du har ennå ikke erfart nok.

Jeg forsto hva hun mente, for jeg hadde ingen ild i meg,

og da er det ikke rett tid.

 
År gikk med stadige prøver på hvor mye

jeg egentlig hadde lært

av mine læremestre.

 
Så kom noen stille år.

Jeg var takknemlig for igjen å være en del av hverdagen.