Nå fikk jeg ta i bruk det angsten hadde lært meg —
evnen til å være helt tilstede.
Jeg lærte meg til alltid å ha oppmerksomheten rettet
mot omverdenen,
mot tankene, mot følelsene,
mot det som skjedde i kroppen
og mot det sanneste i meg —
de underliggende tankestrømmene.
Slik reiste min indre viten frem mot sitt mål,
foreningen med min daglige bevissthet.
Det hele var som å gå fra barn til voksen, fra uskyld til ansvar.
Jeg hadde begynt å folde meg ut.