Det var en dag i november.
Jeg hadde akkurat krysset gaten.
Jeg snudde meg og så et av de siste bladene
på treet like utenfor der jeg bor, falle til marken.
Jeg så det vippe frem og tilbake, og tenkte: «Takk for i år.»
Da var det som om bladet ga gjensvar,
og ble til gnistrende lyspartikler.
Og jeg så virkeligheten slik jeg aldri før hadde sett den.
Tiden stoppet.
Det ble helt stille.