I selvsamme øyeblikk falt den hele eksistens inn i meg,
for igjen å bli født ut av meg.
Jeg var det ytterste rom.
Jeg var den minste partikkel.
Jeg var menneskene jeg møtte.
Jeg var grenseløs.
Jeg var navnløs.
Og min kropp mintes alt den hadde vært,
helt fra sin opprinnelse som stjernestøv.
I det øyeblikket visste jeg at kroppen og bevisstheten har evig liv.
Kroppen blir igjen sin opprinnelse — Jord.
Bevisstheten blir igjen sin opprinnelse — Lys.