I det ene øyeblikket var jeg knust til et hav av partikler.
I det neste klarte jeg å samle meg til en helhet,
for igjen å bli knust.
Det eneste jeg hadde å holde meg fast i,
var vissheten om at dette som hendte var jeg uskyldig i.
Gang på gang tok jeg frem ordene:
«Du er ikke pålagt tyngre byrder enn du kan bære».