I det ene øyeblikket var jeg knust til et hav av partikler.

I det neste klarte jeg å samle meg til en helhet,

for igjen å bli knust.

 
Det eneste jeg hadde å holde meg fast i,

var vissheten om at dette som hendte var jeg uskyldig i.

 
Gang på gang tok jeg frem ordene:

«Du er ikke pålagt tyngre byrder enn du kan bære».