Skjer personlig og åndelig utvikling gjennom at vi skrittvis utvikler oss gjennom stadier, inntil vi eventuelt blir opplyst, eller ihvertfall mye mer modne? Eller handler åndelig utvikling om å avdekke det vi egentlig hele tiden har vært? Er vi dessuten like verdifulle uansett, eller er noen eller noe bedre enn andre, siden de eventult er mer utviklete? Hva vil det i hele tatt si å være mer eller mindre utviklet? Hvis alt eller alle er like verdifulle, er da en mark like verdifull som et menneske ? Kan man tenke seg både positive og negative verdi- og utviklingshierarkier?
—————————
Om vi så alle tilstander kun som Livets erfaring av seg selv,
om vi så alle uttrykk kun som uttrykk for Naturens uendelige utfoldelse,
hvor ville da problemet ligge,
og hva var det da å foretrekke?
Vet du ikke at alle uttrykk er unike?
Hvorfor skulle Naturen gjenta seg selv?
Hvordan kan du sammenligne det som ikke er sammenlignbart,
Det som i Sannhet er hverken del eller hel.
Det som for en kan synes en lite vis vei, kan nettopp for en annen være veien til visdom.
Ligger ikke vårt egentlige problem i den Selvsentrerte foretrukkenhet og slett ikke i Livet selv.