Alternativmessen i Oslo 2007

Paneldebatten om
Selvutvikling, spiritualitet og psykiske kriser

Tema for debatten gitt av Øyvind Solum:

Selvutvikling kan handle om å bli konfrontert med de delene av personligheten vår vi helst ikke vil se eller vite om. Ofte ligger en stor smerte gjemt i de områdene, eller de innebærer en utfordring for hele vår identitet, den vi tror vi er, og alt vi har bygget livet rundt. Ikke alle klarer dette møtet, og leger oppfordrer oss ofte til bare å ta en pille. På den måten kan vi kanskje holde dette indre møtet på avstand, ihvertfall en stund - selv om det ofte vil dukke frem i eller fra bevisstheten på ulike vis, inntil vi eventuelt våger å møte trollet. Selvutvikling kan også handle om å bevege seg inn i helt nye områder eller nivåer av oss selv, hvor den vi har vært ikke kan gi oss svarene på det vi møter. Hvordan kan vi dessuten skjelne mellom mystiske erfaringer som peker mot at sjelen åpner seg mot et nytt nivå, og indre erfaringer som mest handler om symbolske uttrykk for tilbakeholdte følelser og behov? Hva er egentlig en sunn selvutviklingsprosess? Kan vi bli sittende fast i smerten for resten av livet om vi åpner opp for den? Kan man egentlig skille klart mellom spirituelle utviklingskriser og nevrotiske fantasier og tilstander eller til og med psykoser?

—————————

Avslutningsord til paneldebatten:

Til syvende og sist dreier det hele seg om å ha selv-kunnskap.
Å ikke være klar over alt ved en-selv fører med seg uklar tolkning
av det utenfor og det innenfor deg selv.
Du må ha gjenkjenning på ”Det uforandelige” for å kunne skjelne
det ekte fra det lagde,
ellers er det ikke til å unngå at du blir bedradd av deg selv.

Å ikke kjenne seg selv er roten til forvirringen.
Å ikke vite om Veien gjør deg retningsløs.
Å ikke kjenne balansepunktet gjør deg til en kasteball i ubalansens univers.

Våg å se deg selv.
Lær alt ved deg selv å kjenne så intet er deg fremmed.
Du må ville se det hele, både det du ønsker og det du ikke ønsker
å vite om deg selv.
Om du våger dette nakne øyeblikk, åpnes tilgangen til deg selv.

Å våge det nakne øyeblikk er ett øyeblikk av smerte, men et liv i frihet.
Å unngå dette frigjørende øyeblikk er å leve uten å ha smakt Livet.

Å kjenne seg selv
er forværelset til å
erkjenne seg Selv