Er vår spirituelle lengsel egentlig livsfrykt?
Når vi er åndelige søkere med lengsel etter noe større eller bedre, hva er det egentlig vi søker etter? Er det egentlig noe vi flykter fra? Hvis vi egentlig ikke holder ut oss selv og forsøker å rømme inn i lyset og komme vekk fra det vonde og manifestere oss et bedre liv - er dette egentlig åndelighet, eller er det å øke den indre splittelsen og / eller at vi lærer oss en mer ”avansert” form for egoisme?
—————————
Det var en gang en mann som bar navnet Menneske, men lød navnet maske.
Når hans indre sa: Menneske, hørte han det ikke, men når verden sa: maske, lyttet han oppmerksomt.
Hvordan skal menneske finne sitt Menneske.
Vi begir oss ut på denne lange reisen: maskefall og Menneskefødsel.
I møte mellom masken og Mennesket oppstår kampen.
Slik står du hvert øyeblikk i valget, Menneske eller maske, fylde eller savn.
Livsfrykten driver oss fra skanse til skanse.
Vår trang til å unngå og vår trang til det foretrukne holder oss fengslet i fryktens univers.
Vet du at du er født til frihet
Vet du at frykten for lidelse har fengslet deg
Vet du at årsaken til frykten er ditt uforløste Selv
Vet du at veien til frihet går gjennom det uvisse
Vet du at det er bare når du gir deg det uvisse i vold, at du viser deg selv ditt mot og din vilje.
Lykten som lyser på din livsvei, har sete i ditt hjerte
og bærer navnet ”Ærlighet mot deg Selv, ditt Selv.”
Med dette er vi alle gitt mulighet til maskefall og Menneskefødsel.